Nyttårsfeiring...

Så er det igjen tid for å feire et nytt år, det virker som det er en begivenhet som skjer stadig oftere... det er ikke så lenge siden sist. Jul er jo bare en gang i året, mens det er nyttårsfeiring hvert år, eller noe sånt ;-) Har egentlig ingen følelser for nyttårsfeiringen, betyr lite annet enn et nytt årstall. I år skal eg jobbe seinvakt, og det er greit. Fordelen er at da slipper eg å stå ved grytene, og får maten servert når eg kommer hjem. I år blir det lutefisk med diverse tilbehør, og det blir godt. Vanligvis har vi kalkun, men en kalkun på 6-7 kg blir i meste laget for to personer, så det blir servert en annen helg. Dropper nok nyttårsforsettene i år som vanlig, og kommer ikke til å kjøpe et eneste ukeblad før mot påsketider (når de er ferdig med slankeartiklene)... Godt nytt år ;-)

O jul med din glede?

Eg har bestandig vært glad i julen, men må si det er sjelden eg gleder meg nå lenger. Kan vel være flere grunner til det. Har som mange andre hatt flest gode, men også noen miserable juler opp igjennom årene, og har i de siste årene hørt andre folks julehistorier... Opplever at julen har blitt mer arbeid enn glede, og det virker som en lykkelig jul kan kjøpes for penger. Eller en pynter huset med røde gardiner, puter, nisser osv. for å få den rette julestemningen, baker og stresser, og det må iallefall være nysnø... Nå har vi i det minste fått snø, så da er sikkert denne julen reddet. Et annet typisk eksempel er at kjendisene viser fram sine "vakre julehjem" i "SE og HØR"... Vi kjøper inn gaver og handler mat, som om alle butikkene skulle stenge i minst en mnd. og vi stapper i oss mat og søtsaker til vi omtrent sprekker. Eg er veldig glad i både mat og søtsaker, men det blir jo så alt for mye... Og i januar er det slanking, da skal en lide for all den gode maten en har kosa seg med. Men for all del, la oss ikke ta sorgene på forskudd. Ha en krampaktig god jul alle sammen, enten dere vil eller ikke.

Ett lys i mørket...

Eg ser på meg selv som en opplyst person. Eg er bevisst på meg selv og andre som guddommelige vesener der alle er likeverdige... men oppdager forholdsvis ofte at eg har like mange fordommer og det eg ser på som"dårlige egenskaper", som alle andre. Dette blir eg naturlig nok frustrert over, men eg prøver jo å gjøre mitt beste, det gjør jo de fleste, ikke sant?

Fordelen med å være bevisst på egen guddommelighet, er jo at en kan lære seg å tilgi seg selv og andre for det som en ser på som feil. I virkeligheten er det ingenting som er feil, alt skjer av en årsak, nemlig at vi skal erfare alle deler av livet. I min oppfattelse av livet er det EN Gud, og Gud er en del av alle ting som har vært, er og noensinne kommer til å være, og vi er skapt i Hans/ Hennes bilde. Altså, ER eg også Gud.

Problemet med religion, er at alle har sin egen Gud, og den er bedre enn alle andre guder... Derfor ser eg ikke på meg selv som religiøs. Likevel tror eg at Jesus er en virkelig person som har levd en gang i tiden. Sånn eg ser det var Jesus en stor mester og profet. Den visdommen han forkynte og hans gjerninger ble ikke godtatt av prestene og de skriftlærde. Og Jesus endte sine dager på korset. Eg kjenner ikke Bibelen så godt, men eg vet at den ikke inneholder hele sannheten, men det er biter av sannhet der. Sånn er det vel med de andre "hellige" bøkene også, biter av sannhet. På samme måte som det er biter av sannhet i de fleste bøker skrevet av mennesker. Det er temmelig naivt å tro at Gud sluttet å snakke til og inspirere mennesker for over 2000 år siden. Vi har flere store åndelige ledere og budbringere blant oss også i dag, heldigvis, og de er i sannhet Lys i mørket.

Elin

Om å huske hvem en egentlig er...

Når en ”ikke husker at en ikke husker”, da går man bevisstløs gjennom livet. En ser på seg selv som et offer for alt ”uheldig” som skjer i livet, en skylder på andre mennesker og uflaks når ting går galt. En er ikke klar over at en selv tiltrekker seg de ”uheldige” opplevelsene. En er ikke klar over at alle opplevelsene er skapt av en selv og at de er nødvendige for å oppleve seg selv. En har da i virkeligheten skapt sitt eget helvete.

Buddha var ikke buddhist, han var Buddha... men gå ikke ut og vær Buddha, en kan vel si det samme om Jesus, han var ikke kristen... men gå ikke ut og vær Jesus... gå ut og vær deg selv :-)

Eg er Elin, eg er det.
Nå er selve livet - Lev det, det er derfor vi er her.

Det gode og det onde

Mennesket har evnen til både det gode og det onde. Ved å gjøre sine erfaringer i livet så opplever en både det en liker og det en ikke liker, og gjennom sine opplevelser finner en ut hvem en er.
Himmel og helvete er i grove trekk de veiene en kan velge å gå for å komme hjem til Gud og uendelig, ubetinget kjærlighet. Uansett om en velger den ene eller andre veien, så vil en komme til Gud. Det er opplevelsen mens en går som er det avgjørende, og grunnen til at vi kom til jorden i utgangspunktet.
Den som velger Himmelveien gleder seg over livet en har. Han lærer at en selv skaper sine egne opplevelser og at en selv er Gud, i ett med alt og alle. Han lever i samklang med sitt innerste vesen, og husker at han lever i en illusjon som er skapt for å oppleve alt han ønsker.
Den som velger Helvetesveien har valgt en annen vei, han tror han er adskilt fra Gud og alt som er. Han er ikke klar over at han selv kan skape seg et bedre liv. Han har glemt hvem han er. Ufred, grådighet, sjalusi, sykdom og all slags elendighet følger ofte med.
Men det er håp, stadig flere velger Himmelveien og blir opplyst.
Se med medfølelse og respekt på alle som går på veien, de er vi og vi er dem, vi er alle ett. Namasté
-Elin- 14/8 -09

Hvem kom først av høna og egget?

Dette kan så klart være en metafor som så mye annet... En kan like godt spørre om hva som kommer først av følelsen, og manifestasjonen av det som føles... Dersom en ser på egget som følelsen, og høna som manifestasjonen av denne følelsen...

Altså kom egget (følelsen/tanken) før høna = Du skaper din egen virkelighet.

Hvis en trekker denne enda litt lenger... dersom en ruger på egget (holder følelsen intakt) kommer det til slutt en kylling/høne(manifestasjon), mens dersom en ignorere/glemmer egget blir den ingen kylling/høne. Og sånn er det.

Elin

Ord til ettertanke

Lar du frykten eller kjærligheten styre valgene dine?
Tilgivelse er en gave til deg selv.
Vi er her alle av en spesiell grunn.
Slutt å være fange av fortiden, og skap din egen framtid.
Ta herredømme over ditt sinn.
Uansett hva du leter etter, du finner det i ditt indre.
Uansett hva som skjer i ditt liv, husk at du alltid har deg selv.
Gjennom tankene og ordene skaper vi vår egen svakhet og styrke.
Husk, det er kvaliteten på din tenkning som avgjør din livskvalitet.
Spør deg selv, hva er virkelig viktig?
Målet er å bli den man egentlig er, seg selv.
Livet er ingen skole, det er en opplevelse, en erfaring.
Alt det som kommer fra deg returnerer til deg.
Alt du tenker, sier og gjør, formidler et budskap om deg selv.
Meningen med livet har betingelsesløs kjærlighet som basis.

(Lånt av Ellling på Nettby)

Hvis en setter lyset sitt slik at alle ser det, lever i kjærlighet til seg selv og sine medskapninger, jorden og alt som er... delt kjærlighet er dobbel kjærlighet osv. Vær veien, vær kjærligheten, vær lyset, og flere vil følge etter ved å finne sin vei. Vær forandringen du vil se i verden, i tanker, ord og gjerninger :-)

Jeg er, er verdens lys
Det er eg også :-)

Elin

Tanker som eg gjorde meg etter å ha lest Himmelske samtaler (NDW)

Teksten er nesten et år gammel, og eg skrev dette etter en vanskelig tid...Teksten er ikke ene og alene min, men er satt sammen i henhold til min forståelse på det tidspunktet.

"Med en gang du bestemmer deg for hva du er, vil det du ikke er dukke opp"
Jeg har bestemt hva jeg er, kanskje derfor det ble som det ble nå igjen? det kan oppleves verre med det samme, men er et tegn på at alt fungerer som det skal...

En tiltrekker seg de tingene som en trenger å erfare, en er ikke et offer for tilfeldigheter, for det finnes ikke tilfeldigheter. En kan velge å se på seg selv som et offer, eller å se på en hendelse som en nyttig erfaring, eller et puff i en annen retning... en har i alle fall erfart hva en er eller ikke er... Når en situasjon oppleves ille nok, blir en på en måte tvunget til å se på om dette er noe en vil forandre på eller ikke. En krise er en mulighet til vekst.

I fravær av det du ikke er, kan ikke det du er være... Altså, for å erfare seg selv må en oppleve både det en er og det en ikke er. Frykt og kjærlighet, glede og sorg, godhet og ondskap... varmt og kaldt... alt unntatt kjærligheten er illusjoner. For å oppleve at en er lyset, må en vite hva mørket er, bare da kan en erfare det.

Gjør for andre gjennom deg, hva du vil at andre skal gjøre for deg. Altså, vær den forandringen du vil se i verden... i stedet for å forlange kjærlighet, vær kjærlighet selv. Det en utstråler vil en tiltrekke seg... En skaper sin egen virkelighet.

Elin

Når man ser at man er Gud og er ett med alt, når man ser på illusjonene som illusjoner - for å oppleve hva man er og hva man ikke er, da forandrer virkeligheten seg og man har skapt himmelen på jorden.

Elin

Til alle tider har mennesker hatt visjoner om hvem og hva mennesket dypest sett er. Likeledes har mange hatt bevisste samtaler med Gud, eller det man kaller sitt høyere selv. Gud sier i Himmelske samtaler (Neale Donald Walsch) at han alltid har kommunisert med menneskene, at han alltid kommer til å gjøre det, og at han kommuniserer med alle sammen.

Verdens store religioner tror de har monopol på Gud... og de religiøse påstår alle sammen at deres tro er den eneste rette. Hver og en (i sin religion) tror at de er bedre enn andre, og at den andre er mindre verdt som menneske. Mennesker har blitt forfulgt og drept for sin tro, mennesker har blitt truet med sverd til å omvende seg til kristendommen. Kvinner har blitt undertrykket og mange ble brent på bål fordi det ble påstått at de var hekser.

For urbefolkninger verden over er det en kjent sak at mennesket bør behandle naturen med respekt og ikke overforbruke naturressursene. Moder jord ble sett på som det levende vesenet som jorden faktisk er. Planter, dyr, insekter, sopp, mennesker, jorden, solen og alle planetene i universet henger sammen i et eneste stort puslespill... dersom en fjerner brikker fra puslespillet så danner det ikke lenger det fullkomne bildet det er ment å være.

Elin

Det var ikke så skummelt som eg trodde...

Skrekkblandet fryd, det er vel den følelsen eg har ved å skrive i min egen blogg.... Tidligere erfaringer har vist meg at en bør ikke stikke nesen frem, det har som regel straffet seg (leses som meg). Heldigvis så har eg blitt modigere etterhvert, og det som ikke knekker en, blir en som regel sterkere av.

Hvem er så eg? det har eg også filosofert mye over... Standarsvaret er vel ca sånn: kvinne på 43, har 2 barn, har samboer, jobber som sykepleier. Det sier i grunnen ikke så mye om hvem en er innerst inne, eller? Eg har ikke tenkt å si hvem eg er innerst inne heller, det kan eg ikke svare helt ærlig på enda, av den enkle grunn at svaret varierer fra dag til dag. Noe har eg funnet ut, andre ting er såpass uklare at eg fremdeles filosoferer over det... men eg vet at alle og enhver av oss er helt unike og perfekte sånn som vi er akkurat nå.

Det som skjer i livet vårt er ikke tilfeldigheter, alle de opplevelsene en har er noe en kan lære noe av, enten en ser på dem som gode eller dårlige. Først når en får opplevelsen på avstand, blir en i stand til å se helheten. En kan sammenligne det med ett maleri, en trenger både lyse vakre farger, og mørke mer dystre farger for å male et bilde. Først når en trår noen skritt tilbake og betrakter hele bildet blir en slått av dets skjønnhet.

Nå har eg endelig mota meg opp til å skrive min egen blogg :-)

Hva som kommer til å bli skrevet her er fremdeles et åpent spørsmål, men det blir sannsynligvis om det som opptar meg av nyheter fra fjern og nær, og hva eg tenker og føler om mer filosofiske spørsmål.

Eg er ei kvinne på 43 år, har to nesten voksne sønner, samboer, katt, hybelkaniner, hus, bil, gjeld, ting og tang nok til at det blir mer enn passe fullt i huset, hobby, jobb og det meste som skal til for å trives. Som en kanskje kan lese av dette så trives eg veldig bra med livet.

Som mange andre så lurer eg på en masse ting, men har oppdaget at eg er langt mer filosofisk anlagt enn de fleste av mine venner og bekjente. De fleste eg kjenner syns nok at eg er litt "rar", uten at det plager meg noe særlig.

For ganske lenge siden dukket navnet "philosofia" opp, men eg glemte det igjen helt til nå, når eg skulle lage denne bloggen. Eg prøvde først å bruke mitt eget navn på ulike måter, men det var allerede opptatt, da dukket "philosofia" opp igjen... "selvfølgelig, det var derfor ja" tenkte eg, så da ble det det navnet... :-)