Eg ser på meg selv som en opplyst person. Eg er bevisst på meg selv og andre som guddommelige vesener der alle er likeverdige... men oppdager forholdsvis ofte at eg har like mange fordommer og det eg ser på som"dårlige egenskaper", som alle andre. Dette blir eg naturlig nok frustrert over, men eg prøver jo å gjøre mitt beste, det gjør jo de fleste, ikke sant?
Fordelen med å være bevisst på egen guddommelighet, er jo at en kan lære seg å tilgi seg selv og andre for det som en ser på som feil. I virkeligheten er det ingenting som er feil, alt skjer av en årsak, nemlig at vi skal erfare alle deler av livet. I min oppfattelse av livet er det EN Gud, og Gud er en del av alle ting som har vært, er og noensinne kommer til å være, og vi er skapt i Hans/ Hennes bilde. Altså, ER eg også Gud.
Problemet med religion, er at alle har sin egen Gud, og den er bedre enn alle andre guder... Derfor ser eg ikke på meg selv som religiøs. Likevel tror eg at Jesus er en virkelig person som har levd en gang i tiden. Sånn eg ser det var Jesus en stor mester og profet. Den visdommen han forkynte og hans gjerninger ble ikke godtatt av prestene og de skriftlærde. Og Jesus endte sine dager på korset. Eg kjenner ikke Bibelen så godt, men eg vet at den ikke inneholder hele sannheten, men det er biter av sannhet der. Sånn er det vel med de andre "hellige" bøkene også, biter av sannhet. På samme måte som det er biter av sannhet i de fleste bøker skrevet av mennesker. Det er temmelig naivt å tro at Gud sluttet å snakke til og inspirere mennesker for over 2000 år siden. Vi har flere store åndelige ledere og budbringere blant oss også i dag, heldigvis, og de er i sannhet Lys i mørket.
Elin
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar