Nyttårsfeiring...

Så er det igjen tid for å feire et nytt år, det virker som det er en begivenhet som skjer stadig oftere... det er ikke så lenge siden sist. Jul er jo bare en gang i året, mens det er nyttårsfeiring hvert år, eller noe sånt ;-) Har egentlig ingen følelser for nyttårsfeiringen, betyr lite annet enn et nytt årstall. I år skal eg jobbe seinvakt, og det er greit. Fordelen er at da slipper eg å stå ved grytene, og får maten servert når eg kommer hjem. I år blir det lutefisk med diverse tilbehør, og det blir godt. Vanligvis har vi kalkun, men en kalkun på 6-7 kg blir i meste laget for to personer, så det blir servert en annen helg. Dropper nok nyttårsforsettene i år som vanlig, og kommer ikke til å kjøpe et eneste ukeblad før mot påsketider (når de er ferdig med slankeartiklene)... Godt nytt år ;-)

O jul med din glede?

Eg har bestandig vært glad i julen, men må si det er sjelden eg gleder meg nå lenger. Kan vel være flere grunner til det. Har som mange andre hatt flest gode, men også noen miserable juler opp igjennom årene, og har i de siste årene hørt andre folks julehistorier... Opplever at julen har blitt mer arbeid enn glede, og det virker som en lykkelig jul kan kjøpes for penger. Eller en pynter huset med røde gardiner, puter, nisser osv. for å få den rette julestemningen, baker og stresser, og det må iallefall være nysnø... Nå har vi i det minste fått snø, så da er sikkert denne julen reddet. Et annet typisk eksempel er at kjendisene viser fram sine "vakre julehjem" i "SE og HØR"... Vi kjøper inn gaver og handler mat, som om alle butikkene skulle stenge i minst en mnd. og vi stapper i oss mat og søtsaker til vi omtrent sprekker. Eg er veldig glad i både mat og søtsaker, men det blir jo så alt for mye... Og i januar er det slanking, da skal en lide for all den gode maten en har kosa seg med. Men for all del, la oss ikke ta sorgene på forskudd. Ha en krampaktig god jul alle sammen, enten dere vil eller ikke.

Ett lys i mørket...

Eg ser på meg selv som en opplyst person. Eg er bevisst på meg selv og andre som guddommelige vesener der alle er likeverdige... men oppdager forholdsvis ofte at eg har like mange fordommer og det eg ser på som"dårlige egenskaper", som alle andre. Dette blir eg naturlig nok frustrert over, men eg prøver jo å gjøre mitt beste, det gjør jo de fleste, ikke sant?

Fordelen med å være bevisst på egen guddommelighet, er jo at en kan lære seg å tilgi seg selv og andre for det som en ser på som feil. I virkeligheten er det ingenting som er feil, alt skjer av en årsak, nemlig at vi skal erfare alle deler av livet. I min oppfattelse av livet er det EN Gud, og Gud er en del av alle ting som har vært, er og noensinne kommer til å være, og vi er skapt i Hans/ Hennes bilde. Altså, ER eg også Gud.

Problemet med religion, er at alle har sin egen Gud, og den er bedre enn alle andre guder... Derfor ser eg ikke på meg selv som religiøs. Likevel tror eg at Jesus er en virkelig person som har levd en gang i tiden. Sånn eg ser det var Jesus en stor mester og profet. Den visdommen han forkynte og hans gjerninger ble ikke godtatt av prestene og de skriftlærde. Og Jesus endte sine dager på korset. Eg kjenner ikke Bibelen så godt, men eg vet at den ikke inneholder hele sannheten, men det er biter av sannhet der. Sånn er det vel med de andre "hellige" bøkene også, biter av sannhet. På samme måte som det er biter av sannhet i de fleste bøker skrevet av mennesker. Det er temmelig naivt å tro at Gud sluttet å snakke til og inspirere mennesker for over 2000 år siden. Vi har flere store åndelige ledere og budbringere blant oss også i dag, heldigvis, og de er i sannhet Lys i mørket.

Elin

Om å huske hvem en egentlig er...

Når en ”ikke husker at en ikke husker”, da går man bevisstløs gjennom livet. En ser på seg selv som et offer for alt ”uheldig” som skjer i livet, en skylder på andre mennesker og uflaks når ting går galt. En er ikke klar over at en selv tiltrekker seg de ”uheldige” opplevelsene. En er ikke klar over at alle opplevelsene er skapt av en selv og at de er nødvendige for å oppleve seg selv. En har da i virkeligheten skapt sitt eget helvete.

Buddha var ikke buddhist, han var Buddha... men gå ikke ut og vær Buddha, en kan vel si det samme om Jesus, han var ikke kristen... men gå ikke ut og vær Jesus... gå ut og vær deg selv :-)

Eg er Elin, eg er det.
Nå er selve livet - Lev det, det er derfor vi er her.