Teksten er nesten et år gammel, og eg skrev dette etter en vanskelig tid...Teksten er ikke ene og alene min, men er satt sammen i henhold til min forståelse på det tidspunktet.
"Med en gang du bestemmer deg for hva du er, vil det du ikke er dukke opp"
Jeg har bestemt hva jeg er, kanskje derfor det ble som det ble nå igjen? det kan oppleves verre med det samme, men er et tegn på at alt fungerer som det skal...
En tiltrekker seg de tingene som en trenger å erfare, en er ikke et offer for tilfeldigheter, for det finnes ikke tilfeldigheter. En kan velge å se på seg selv som et offer, eller å se på en hendelse som en nyttig erfaring, eller et puff i en annen retning... en har i alle fall erfart hva en er eller ikke er... Når en situasjon oppleves ille nok, blir en på en måte tvunget til å se på om dette er noe en vil forandre på eller ikke. En krise er en mulighet til vekst.
I fravær av det du ikke er, kan ikke det du er være... Altså, for å erfare seg selv må en oppleve både det en er og det en ikke er. Frykt og kjærlighet, glede og sorg, godhet og ondskap... varmt og kaldt... alt unntatt kjærligheten er illusjoner. For å oppleve at en er lyset, må en vite hva mørket er, bare da kan en erfare det.
Gjør for andre gjennom deg, hva du vil at andre skal gjøre for deg. Altså, vær den forandringen du vil se i verden... i stedet for å forlange kjærlighet, vær kjærlighet selv. Det en utstråler vil en tiltrekke seg... En skaper sin egen virkelighet.
Elin
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar