fredag 7. desember 2012
I am back!
Laaang pause! Har alltids hatt mye å blogge om de siste par årene, men får se hva som kjem ut av det her. Etter noen kronglete år som samboer ble det til at eg flyttet for meg selv. Var heldig som møtte en som hadde ett hus å leie ut til meg, og her bor eg fremdeles etter ett og ett halvt år. I mai 2011 ble eg for første gang i livet helt alene, det var litt av en overgang... Eg gråt i 3 dager, etterpå var det greit. Det siste halvåret har en av sønnene bodd hos meg, hyggelig med folk i huset.
Snart jul igjen, og eg gruer meg ikke. Blir minimalt med julestress her i huset tror eg. Sønnene mine skal feire jul hos far og eg skal jobbe hele uken. Fri i nyttårshelgen :)
søndag 9. januar 2011
De Ni Innsikter
De Ni Innsikter (The Celestine Prophecy) av James Redfield, oversatt av Jørn Roeim
#1. En kritisk masse. En ny åndelig oppvåkning er i ferd med å skje blant menneskene, en oppvåkning som er skapt av en kritisk masse av enkeltindivider som opplever livet som en åndelig åpenbaring, en reise hvor de ledes videre av meningsfylte sammentreff.
#2. Det forlengede nået. Denne oppvåkningen innebærer et nytt og mer helhetlig verdensbilde som erstatter den fem hundre år gamle fokuseringen på materiell trygghet. Den teknologiske utvikling har vært et viktig skritt, men vårt nye blikk for de meningsfylte sammentreffene i livet gjør at vi åpner oss for det virkelige formålet med vår menneskelige eksistens på jorden, og for universets sanne natur.
#3. Et spørsmål om energi. Vi opplever nå at vi ikke lever i et materielt univers, men i et univers av dynamisk energi. Alt som eksisterer er fylt med en åndelig energi som vi kan føle og fornemme. Vi kan projisere vår egen energi ved å rette oppmerksomheten i ønsket retning. På denne måten kan vi påvirke andre energisystemer og øke antallet meningsfylte sammentreff i tilværelsen.
#4. Kampen om energien. Altfor ofte avskjærer vi oss fra denne store energikilden, og kjenner oss derfor svake og usikre. For å få mer energi prøver vi ofte å manipulere eller presse andre til å gi oss oppmerksomhet og derigjennom energi. Når vi lykkes i å dominere andre på denne måten, føler vi oss sterkere, men de vi har tatt energi fra, føler seg svekket og kanskje prøver å ta energien tilbake. Kampen om den felles energimengden vi mennesker har, er årsaken til alle mellommenneskelige konflikter.
#5. Mystikernes budskap. Usikkerhet og vold tar slutt når vi opplever den guddommelige energien i oss, en energi som beskrives av mystikere innen alle tradisjoner. En fornemmelse av lys og en vedvarende følelse av kjærlighet er typisk for denne forbindelsen. Hvis man har denne fornemmelsen, er energien ekte. Hvis ikke, bare later man som.
#6. Avklaring av fortiden. Jo mer vi føler denne energien, jo mer savner vi den når den er borte. Det skjer vanligvis når vi er stresset. I slike situasjoner kan vi også tydelig se hvordan vi stjeler energi fra andre. Når vi er blitt klar over dette, blir den guddommelige energien mer konstant, og vi blir i stand til å se vår egen utviklingsvei og vår åndelige oppgave - hvordan vi kan gi vårt personlige bidrag til verden.
#7. Når vi vet hva vår personlige oppgave er, øker strømmen av meningsfylte sammentreff, og vi ledes mot våre mål. Først har vi et spørsmål, deretter leder drømmer, dagdrømmer og intuisjoner oss i retning av svarene, som vanligvis formidles synkronistisk via et annet menneskes visdom.
#8. Den mellommenneskelige etikk. Vi kan øke antallet av meningsfylte sammentreff ved å berike ethvert menneske som kommer inn i vårt liv. Vi må være varsomme slik at vi ikke mister den indre forbindelsen under et kjærlighetsforhold. Å berike andre er spesielt effektivt i grupper, der hver deltaker kan føle energien fra alle de andre. Dette er særlig viktig for små barns trygghetsfølelse og utvikling. Ved å se skjønnheten i ethvert ansikt, beriker vi andre slik at de får bedre kontakt med sin indre visdom. Dermed øker sjansene for å oppfatte et synkronistisk budskap.
#9. En ny kultur. Mens vi alle utvikler oss for å kunne oppfylle vår åndelige oppgave best mulig, vil de teknologiske hjelpemidlene vi trenger for å overleve bli helt automatisert, slik at vi i stedet kan konsentrere oss om synkronistisk vekst. Slik vekst vil heve menneskeheten til stadig høyere vibrasjonsnivåer. I siste stadium vil kroppen gå over i en rent åndelig form, en eksistensiell dimensjon vi kjenner som livet etter døden, avslutningen på livssyklusen.
#1. En kritisk masse. En ny åndelig oppvåkning er i ferd med å skje blant menneskene, en oppvåkning som er skapt av en kritisk masse av enkeltindivider som opplever livet som en åndelig åpenbaring, en reise hvor de ledes videre av meningsfylte sammentreff.
#2. Det forlengede nået. Denne oppvåkningen innebærer et nytt og mer helhetlig verdensbilde som erstatter den fem hundre år gamle fokuseringen på materiell trygghet. Den teknologiske utvikling har vært et viktig skritt, men vårt nye blikk for de meningsfylte sammentreffene i livet gjør at vi åpner oss for det virkelige formålet med vår menneskelige eksistens på jorden, og for universets sanne natur.
#3. Et spørsmål om energi. Vi opplever nå at vi ikke lever i et materielt univers, men i et univers av dynamisk energi. Alt som eksisterer er fylt med en åndelig energi som vi kan føle og fornemme. Vi kan projisere vår egen energi ved å rette oppmerksomheten i ønsket retning. På denne måten kan vi påvirke andre energisystemer og øke antallet meningsfylte sammentreff i tilværelsen.
#4. Kampen om energien. Altfor ofte avskjærer vi oss fra denne store energikilden, og kjenner oss derfor svake og usikre. For å få mer energi prøver vi ofte å manipulere eller presse andre til å gi oss oppmerksomhet og derigjennom energi. Når vi lykkes i å dominere andre på denne måten, føler vi oss sterkere, men de vi har tatt energi fra, føler seg svekket og kanskje prøver å ta energien tilbake. Kampen om den felles energimengden vi mennesker har, er årsaken til alle mellommenneskelige konflikter.
#5. Mystikernes budskap. Usikkerhet og vold tar slutt når vi opplever den guddommelige energien i oss, en energi som beskrives av mystikere innen alle tradisjoner. En fornemmelse av lys og en vedvarende følelse av kjærlighet er typisk for denne forbindelsen. Hvis man har denne fornemmelsen, er energien ekte. Hvis ikke, bare later man som.
#6. Avklaring av fortiden. Jo mer vi føler denne energien, jo mer savner vi den når den er borte. Det skjer vanligvis når vi er stresset. I slike situasjoner kan vi også tydelig se hvordan vi stjeler energi fra andre. Når vi er blitt klar over dette, blir den guddommelige energien mer konstant, og vi blir i stand til å se vår egen utviklingsvei og vår åndelige oppgave - hvordan vi kan gi vårt personlige bidrag til verden.
#7. Når vi vet hva vår personlige oppgave er, øker strømmen av meningsfylte sammentreff, og vi ledes mot våre mål. Først har vi et spørsmål, deretter leder drømmer, dagdrømmer og intuisjoner oss i retning av svarene, som vanligvis formidles synkronistisk via et annet menneskes visdom.
#8. Den mellommenneskelige etikk. Vi kan øke antallet av meningsfylte sammentreff ved å berike ethvert menneske som kommer inn i vårt liv. Vi må være varsomme slik at vi ikke mister den indre forbindelsen under et kjærlighetsforhold. Å berike andre er spesielt effektivt i grupper, der hver deltaker kan føle energien fra alle de andre. Dette er særlig viktig for små barns trygghetsfølelse og utvikling. Ved å se skjønnheten i ethvert ansikt, beriker vi andre slik at de får bedre kontakt med sin indre visdom. Dermed øker sjansene for å oppfatte et synkronistisk budskap.
#9. En ny kultur. Mens vi alle utvikler oss for å kunne oppfylle vår åndelige oppgave best mulig, vil de teknologiske hjelpemidlene vi trenger for å overleve bli helt automatisert, slik at vi i stedet kan konsentrere oss om synkronistisk vekst. Slik vekst vil heve menneskeheten til stadig høyere vibrasjonsnivåer. I siste stadium vil kroppen gå over i en rent åndelig form, en eksistensiell dimensjon vi kjenner som livet etter døden, avslutningen på livssyklusen.
tirsdag 6. april 2010
Vår største frykt er ikke at vi er utilstrekkelige.
Vår største frykt er at vi er kraftfulle hinsides alle grenser.
Det er lyset i oss, ikke mørket, som skremmer oss mest.
Vi spør oss: Hvordan er det mulig at jeg kan være strålende,
praktfull, talentfull, fabelaktig?
Egentlig: hva er det du ikke kan være?
Du er bare et barn av Gud.
At du leker "liten" tjener ikke verden.
Det finnes ikke noe opplysende i det å vike,
slik at andre mennesker føler seg usikre sammen med deg.
Vi er født til å skinne slik barn gjør det.
Vi ble født for å stadfeste Guds glans som er i oss,
den fins i alle, og i det vi lar vårt lyset skinne,
tillater vi ubevist andre mennesker å gjøre det samme.
I det vi frigjøres fra vår egen frykt,
vil vår tilstedeværelse automatisk frigjøre andre!
-Marianne Williamson-
Vår største frykt er at vi er kraftfulle hinsides alle grenser.
Det er lyset i oss, ikke mørket, som skremmer oss mest.
Vi spør oss: Hvordan er det mulig at jeg kan være strålende,
praktfull, talentfull, fabelaktig?
Egentlig: hva er det du ikke kan være?
Du er bare et barn av Gud.
At du leker "liten" tjener ikke verden.
Det finnes ikke noe opplysende i det å vike,
slik at andre mennesker føler seg usikre sammen med deg.
Vi er født til å skinne slik barn gjør det.
Vi ble født for å stadfeste Guds glans som er i oss,
den fins i alle, og i det vi lar vårt lyset skinne,
tillater vi ubevist andre mennesker å gjøre det samme.
I det vi frigjøres fra vår egen frykt,
vil vår tilstedeværelse automatisk frigjøre andre!
-Marianne Williamson-
mandag 5. april 2010
POSITIV SELVSUGGESJON
"JEG ER GLAD OG FORNØYD MED MIN TILVÆRELSE. JEG ER TÅLMODIG OG HERRE OVER MEG SELV. DET SOM HITTIL HAR ERGRET MEG , FORVIRRET MEG OG GJORT MEG NEDTRYKT OG MISFORNØYD, VIL JEG FOR FREMTIDEN BARE MØTE MED LIKEGYLDIGHET OG RO, FULLSTENDIG RO. ALLE DÅRLIGE OG USUNNE TANKER VIL LITT ETTER LITT DRIVES UT AV MIN FORESTILLINGSVERDEN, AKKURAT SOM EN DRØM VISKES UT NÅR JEG VÅKNER. ALLE ORGANER FUNGERER HELT PERFEKT, OG DET SOM MÅTTE VÆRE FEIL, VIL HELBREDES HURTIG DA MIN UNDERBEVISSTHET ORDNER ALT PÅ BESTE MÅTE. JEG ER FYLLT AV EN FAST OG SIKKER SELVTILLIT , BYGGET PÅ DEN UROKKELIGE KRAFT JEG HAR I MEG. JEG TROR PÅ MEG SELV, OG MINE PLANER SKAL JEG VIRKELIGGJØRE I TUR OG ORDEN. JEG OVERVINNER ALLE VANSKELIGHETER. JEG ER SUNN, ENERGISK OG LIVSGLAD, OG FØLER EN VIDUNDERLIG KRAFT STRØMME GJENNOM MEG ..."
Lånte denne hos benoni på nettby for lenge siden :-)
Lånte denne hos benoni på nettby for lenge siden :-)
EGO vs SJEL..
Egoet søker etter fred
-sjelen hviler i det
Egoet søker etter kjærlighet
-sjelen gir det fritt
Egoet er i konstant leting etter lykke
-sjelen er omsluttet av glede
Egoet søker etter kontroll
-sjelen er totalt fri
Egoet søker etter et langt liv
-sjelen er udødelig
Egoet samler informasjon
-sjelen er den høyeste visdom
Egoet er begrenset av tid og sted
-sjelen er grenseløs
Egoet er bare en skuespiller i en forestilling
-sjelen er selv livet
Egoet ønsker mer og mer
-sjelen har alt
Bob Gottfried
-sjelen hviler i det
Egoet søker etter kjærlighet
-sjelen gir det fritt
Egoet er i konstant leting etter lykke
-sjelen er omsluttet av glede
Egoet søker etter kontroll
-sjelen er totalt fri
Egoet søker etter et langt liv
-sjelen er udødelig
Egoet samler informasjon
-sjelen er den høyeste visdom
Egoet er begrenset av tid og sted
-sjelen er grenseløs
Egoet er bare en skuespiller i en forestilling
-sjelen er selv livet
Egoet ønsker mer og mer
-sjelen har alt
Bob Gottfried
Frans av Assisis bønn
Herre!
Gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hat råder.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet råder.
La meg bringe tro der det råder tvil.
La meg bringe sannhet der det råder villfarelse.
La meg bringe lys der det råder mørke.
La meg bring håp der det råder fortvilelse.
La meg bringe glede der bedrøvelse hersker.
Å mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet, som det å trøste.
Ikke så meget å bli forstått, som det å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som det å elske.
For det er gjennom å gi at en får.
Det er gjennom å glemme seg selv, at en finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at en selv blir tilgitt.
Det er ved å dø at en står opp til evig liv.
Gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hat råder.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet råder.
La meg bringe tro der det råder tvil.
La meg bringe sannhet der det råder villfarelse.
La meg bringe lys der det råder mørke.
La meg bring håp der det råder fortvilelse.
La meg bringe glede der bedrøvelse hersker.
Å mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet, som det å trøste.
Ikke så meget å bli forstått, som det å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som det å elske.
For det er gjennom å gi at en får.
Det er gjennom å glemme seg selv, at en finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at en selv blir tilgitt.
Det er ved å dø at en står opp til evig liv.
Håndbok for lysets krigere - Prolog
"Like utenfor stranden, vest for landsbyen, ligger det en øy med et veldig tempel fullt av klokker," sa kvinnen.
Gutten la merke til at hun var underlig kledd og bare et slør som dekket håret. Han hadde aldri sett henne før.
"Har du vært i det templet?" spurte hun. "Reis dit, og fortell meg hva du syns om det."
Betatt av kvinnens skjønnhet, dro gutten dit hun hadde sagt han skulle. Han satte seg på stranden og stirret ut mot synsranden, men så ikke annet enn det han var vant til å se: den blå himmelen og havet.
Han gikk skuffet av sted til fiskerlandsbyen like i nærheten, og spurte etter øya med templet.
"Å, det er lenge siden, det var på den tiden da oldeforeldrene mine levde her," sa en gammel fisker til ham. "Det kom et jordskjelv, og så sank øya i havet. Likevel, selv om vi ikke kan se den lenger, kan vi høre tempelklokkene når havet får dem til å vugge der nede på dypet."
Gutten vente tilbake til stranden og prøvde å høre klokkene. Han satt der hele ettermiddagen, men det eneste han hørte, var bølgesus og måkeskrik.
Da natten falt på, kom moren og faren og hentet ham. Morgenen etter gikk han tilbake; han fikk seg ikke til å tro at en så vakker kvinne kunne lyve for ham. Hvis hun en dag kom tilbake, kunne han fortelle henne at han ikke hadde sett øya, men at han hadde hørt tempelklokkene som bølgene fikk til å kime.
Mange måneder gikk, kvinnen kom ikke tilbake, og gutten glemte henne. Nå var han forvisset om at han måtte berge rikdommene og skattene fra det sunkne tempelet. Hvis han bare kunne klare å høre klokkene, var han sikker på at han kunne finne ut hvor det lå, og hente opp skatten som lå skjult på dypet.
Skolen brydde han seg ikke om lenger, heller ikke venneflokken. Han ble de andre barnas hakkekylling; de pleide å si: "Han er ikke som oss lenger, han vil bare sitte og se på havet, fordi han er redd for å få juling når vi leker."
Og alle lo når de så gutten sitte der i strandkanten.
Selv om han ikke klarte å høre de gamle tempelklokkene, lærte han stadig nye ting. Han tok til å forstå at han hadde hørt så mye på bølgebruset at han ikke lenger lot seg forstyrre av det. Etter kort tid hadde han dessuten vent seg til måkeskrikene, summingen fra biene og vinden som rusket i palmebladene.
Et halvt år etter den første samtalen med kvinnen, var gutten i stand til ikke å la seg forstyrre av noen annen lyd, men likevel kunne han ikke høre klokkene i det sunkne tempelet.
Det kom flere fiskere og snakket med ham, og de bedyret: "Vi har hørt dem!"
Men gutten klarte ikke å høre dem.
Etter en tid fikk pipen en annen låt: "Du tenker altfor mye på den der klokkekimingen fra dypet," sa fiskerne, "glem det, og begynn og leke med vennene dine igjen. Kanskje er det bare fiskere som kan høre dem."
Nesten et år gikk, og gutten tenkte: "Kanskje de har rett. Kanskje det beste er å vente til jeg blir voksen, så kan jeg bli fisker, og komme tilbake hit til stranden hver eneste morgen, for jeg har begynt å like meg så godt her." og så tenkte han: "Kanskje alt sammen bare er en myte, kanskje ble klokkene slått i stykker under jordskjelvet, kanskje kommer de aldri til å kime igjen."
Den ettermiddagen bestemte han seg for å vende hjem.
Han gikk ned til havet for å ta avskjed. Han betraktet naturen rundt seg enda en gang, og siden han ikke brydde seg om klokkene, gledet han seg over skjønnheten i måkeskrikene, havbruset og vinden som rusket i palmebladene. Langt bortefra hørte han stemmene til de lekende vennene sine, og han kjente seg varm ved tanken på at han snart skulle ta opp barndommens lek igjen. Gutten var lykkelig, og på det viset som bare et barn kan være; glad for å være levende. Han var trygg på at han ikke hadde kastet bort tiden, for han hadde lært seg å beundre og respektere naturen.
Og da, fordi han lyttet til havet, til måkene, vinden, palmesuset og til stemmene fra vennene som lekte, hørte han også den første klokken.
Og en til.
Og enda en, helt til alle klokkene i templet på havbunnen kimte til hans store fryd.
Mange år senere, som voksen mann, vendte han tilbake til landsbyen og stranden fra barndommen. Han hadde ingen forsetter om å berge noen skatt fra havdypet. Kanskje var det bare fantasien som hadde spilt ham et puss, kanskje hadde han aldri hørt de undersjøiske klokkene den ettermiddagen i en fjern barndom. Likevel bestemte han seg for å gå en tur langs stranden for å lytte til vinden og måkene.
Hvilken overraskelse var det ikke da han plutselig fikk øye på kvinnen som satt der på stranden, kvinnen som hadde fortalt ham om øya med templet.
"Hva gjør du her?" spurte han.
"Venter på deg," svarte hun.
Han la merke til at selv om mange år hadde gått, hadde ikke kvinnen forandret seg, sløret som dekket håret hennes virket ikke falmet av tiden.
Hun rakte han en blå skrivebok med blanke ark.
"Skriv: En lysets kriger vet å verdsette blikket til et barn, for barna klarer å betrakte verden uten bitterhet. Når han vil vite om et menneske ved hans side er verdig hans tillit, søker han å granske det med et barns blikk."
"Hva er en lysets kriger?"
"Det vet du," sa hun, og smilte. "Det er en som er i stand til å forstå livets mirakel, til å kjempe til siste slutt for det han tror på, og ikke minst; til å høre klokkene som bølgene setter i bevegelse på havbunnen."
Han hadde aldri sett på seg selv som en lysets kriger. Det var som om kvinnen kunne lese tankene hans: "Alle kan klare det. Og selv om ingen ser på seg selv som lysets kriger, er alle det."
Han stirret på sidene i skriveboken.
Kvinnen smilte på nytt. "skriv om krigeren," sa hun.
- Paulo Coelho
Gutten la merke til at hun var underlig kledd og bare et slør som dekket håret. Han hadde aldri sett henne før.
"Har du vært i det templet?" spurte hun. "Reis dit, og fortell meg hva du syns om det."
Betatt av kvinnens skjønnhet, dro gutten dit hun hadde sagt han skulle. Han satte seg på stranden og stirret ut mot synsranden, men så ikke annet enn det han var vant til å se: den blå himmelen og havet.
Han gikk skuffet av sted til fiskerlandsbyen like i nærheten, og spurte etter øya med templet.
"Å, det er lenge siden, det var på den tiden da oldeforeldrene mine levde her," sa en gammel fisker til ham. "Det kom et jordskjelv, og så sank øya i havet. Likevel, selv om vi ikke kan se den lenger, kan vi høre tempelklokkene når havet får dem til å vugge der nede på dypet."
Gutten vente tilbake til stranden og prøvde å høre klokkene. Han satt der hele ettermiddagen, men det eneste han hørte, var bølgesus og måkeskrik.
Da natten falt på, kom moren og faren og hentet ham. Morgenen etter gikk han tilbake; han fikk seg ikke til å tro at en så vakker kvinne kunne lyve for ham. Hvis hun en dag kom tilbake, kunne han fortelle henne at han ikke hadde sett øya, men at han hadde hørt tempelklokkene som bølgene fikk til å kime.
Mange måneder gikk, kvinnen kom ikke tilbake, og gutten glemte henne. Nå var han forvisset om at han måtte berge rikdommene og skattene fra det sunkne tempelet. Hvis han bare kunne klare å høre klokkene, var han sikker på at han kunne finne ut hvor det lå, og hente opp skatten som lå skjult på dypet.
Skolen brydde han seg ikke om lenger, heller ikke venneflokken. Han ble de andre barnas hakkekylling; de pleide å si: "Han er ikke som oss lenger, han vil bare sitte og se på havet, fordi han er redd for å få juling når vi leker."
Og alle lo når de så gutten sitte der i strandkanten.
Selv om han ikke klarte å høre de gamle tempelklokkene, lærte han stadig nye ting. Han tok til å forstå at han hadde hørt så mye på bølgebruset at han ikke lenger lot seg forstyrre av det. Etter kort tid hadde han dessuten vent seg til måkeskrikene, summingen fra biene og vinden som rusket i palmebladene.
Et halvt år etter den første samtalen med kvinnen, var gutten i stand til ikke å la seg forstyrre av noen annen lyd, men likevel kunne han ikke høre klokkene i det sunkne tempelet.
Det kom flere fiskere og snakket med ham, og de bedyret: "Vi har hørt dem!"
Men gutten klarte ikke å høre dem.
Etter en tid fikk pipen en annen låt: "Du tenker altfor mye på den der klokkekimingen fra dypet," sa fiskerne, "glem det, og begynn og leke med vennene dine igjen. Kanskje er det bare fiskere som kan høre dem."
Nesten et år gikk, og gutten tenkte: "Kanskje de har rett. Kanskje det beste er å vente til jeg blir voksen, så kan jeg bli fisker, og komme tilbake hit til stranden hver eneste morgen, for jeg har begynt å like meg så godt her." og så tenkte han: "Kanskje alt sammen bare er en myte, kanskje ble klokkene slått i stykker under jordskjelvet, kanskje kommer de aldri til å kime igjen."
Den ettermiddagen bestemte han seg for å vende hjem.
Han gikk ned til havet for å ta avskjed. Han betraktet naturen rundt seg enda en gang, og siden han ikke brydde seg om klokkene, gledet han seg over skjønnheten i måkeskrikene, havbruset og vinden som rusket i palmebladene. Langt bortefra hørte han stemmene til de lekende vennene sine, og han kjente seg varm ved tanken på at han snart skulle ta opp barndommens lek igjen. Gutten var lykkelig, og på det viset som bare et barn kan være; glad for å være levende. Han var trygg på at han ikke hadde kastet bort tiden, for han hadde lært seg å beundre og respektere naturen.
Og da, fordi han lyttet til havet, til måkene, vinden, palmesuset og til stemmene fra vennene som lekte, hørte han også den første klokken.
Og en til.
Og enda en, helt til alle klokkene i templet på havbunnen kimte til hans store fryd.
Mange år senere, som voksen mann, vendte han tilbake til landsbyen og stranden fra barndommen. Han hadde ingen forsetter om å berge noen skatt fra havdypet. Kanskje var det bare fantasien som hadde spilt ham et puss, kanskje hadde han aldri hørt de undersjøiske klokkene den ettermiddagen i en fjern barndom. Likevel bestemte han seg for å gå en tur langs stranden for å lytte til vinden og måkene.
Hvilken overraskelse var det ikke da han plutselig fikk øye på kvinnen som satt der på stranden, kvinnen som hadde fortalt ham om øya med templet.
"Hva gjør du her?" spurte han.
"Venter på deg," svarte hun.
Han la merke til at selv om mange år hadde gått, hadde ikke kvinnen forandret seg, sløret som dekket håret hennes virket ikke falmet av tiden.
Hun rakte han en blå skrivebok med blanke ark.
"Skriv: En lysets kriger vet å verdsette blikket til et barn, for barna klarer å betrakte verden uten bitterhet. Når han vil vite om et menneske ved hans side er verdig hans tillit, søker han å granske det med et barns blikk."
"Hva er en lysets kriger?"
"Det vet du," sa hun, og smilte. "Det er en som er i stand til å forstå livets mirakel, til å kjempe til siste slutt for det han tror på, og ikke minst; til å høre klokkene som bølgene setter i bevegelse på havbunnen."
Han hadde aldri sett på seg selv som en lysets kriger. Det var som om kvinnen kunne lese tankene hans: "Alle kan klare det. Og selv om ingen ser på seg selv som lysets kriger, er alle det."
Han stirret på sidene i skriveboken.
Kvinnen smilte på nytt. "skriv om krigeren," sa hun.
- Paulo Coelho
Den lille sjelen og sola
Det var en gang en sjel som visste den var lyset. Dette var en ny sjel, og derfor var den ivrig etter erfaring. "Jeg er lyset" sa den "Jeg er lyset". Likevel kunne ikke all hans viten og alt snakket om det erstatte erfaringen om det,. Og i sfæren som denne sjelen kom fra var det ingenting anne enn lys. Hver sjel var storslagent, hver sjel var fantastisk og hver sjel skinte med glansen til mitt blendende lys. Og slik var den lille sjelen, som ett stearinlys i solen.
Midt i det største lyset - som det var endel av - kunne den hverken se seg selv eller erfare seg selv om hvem og hva den virkelig var.
Så skjedde det at denne sjelen lengtet og lengtet etter å kjenne seg selv. Og så sterk var denne lengselen at jeg en dag sa: "Vet du Småen hva du må gjøre for å tilfredstille denne lengselen?"
"Å hva da Gud? hva da? " Jeg vil gjøre hva som helst for det" sa den lille sjelen,.
"Du må skille deg fra resten av oss" svarte jeg, " og så må du tilkalle mørket"
" Hva er mørket du hellige?" spurte den lille sjelen.
"Det som du ikke er," svarte jeg, og sjelen forsto.
Og dermed gjorde sjelen dette, fjernet seg fra helheten. Ja den forflyttet seg til og med til en annen sfære. Og i denne sfæren hadde sjelen evner til å erfare alle typer mørke. Og det gjorde den.
Midt i all mørket ropte den lille sjelen imidlertid ut. " Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt meg?"
Jeg har imodlertid aldri forlatt deg, men står ved din side, rede til å påminne deg om hvem du virkelig er; rede, alltid rede til å kalle deg hjem.
Derfor, vær et lys i mørket og forbann det ikke,.
Neal Donald Walsch - Himmelske samtaler
Midt i det største lyset - som det var endel av - kunne den hverken se seg selv eller erfare seg selv om hvem og hva den virkelig var.
Så skjedde det at denne sjelen lengtet og lengtet etter å kjenne seg selv. Og så sterk var denne lengselen at jeg en dag sa: "Vet du Småen hva du må gjøre for å tilfredstille denne lengselen?"
"Å hva da Gud? hva da? " Jeg vil gjøre hva som helst for det" sa den lille sjelen,.
"Du må skille deg fra resten av oss" svarte jeg, " og så må du tilkalle mørket"
" Hva er mørket du hellige?" spurte den lille sjelen.
"Det som du ikke er," svarte jeg, og sjelen forsto.
Og dermed gjorde sjelen dette, fjernet seg fra helheten. Ja den forflyttet seg til og med til en annen sfære. Og i denne sfæren hadde sjelen evner til å erfare alle typer mørke. Og det gjorde den.
Midt i all mørket ropte den lille sjelen imidlertid ut. " Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt meg?"
Jeg har imodlertid aldri forlatt deg, men står ved din side, rede til å påminne deg om hvem du virkelig er; rede, alltid rede til å kalle deg hjem.
Derfor, vær et lys i mørket og forbann det ikke,.
Neal Donald Walsch - Himmelske samtaler
"Den dagen vil komme da du vil se tilbake på ditt liv og være takknemlig for hvert eneste minutt av det. Hvert eneste sår, hver eneste sorg, hver eneste glede, hvert eneste øyeblikk i livet ditt er en skatt for deg, for du kommer til å se det perfekte mønstret i alt sammen. Du kommer til å ta et par skritt tilbake fra veven og se hele billedteppet, og du kommer til å gråte over dets skjønnhet."
Fra boka "Vennskap med Gud"
- Neale Donald Walsch -
Fra boka "Vennskap med Gud"
- Neale Donald Walsch -
Det nye evangeliet
Det finnes ingen overlegen rase.
Ingen nasjon er mer fremragende enn en annen.
Det finnes ikke noe slikt som én sann religion.
Det finnes ingen perfekt filosofi.
Det finnes ikke noe politisk parti som alltid har rett,
intet moralsk overlegent økonomisk system,
og det er ikke bare én vei som fører til himmelen.
Jag disse ideene vekk fra hukommelsen.
Fjern dem fra erfaringen.
Utrydd dem fra kulturen deres.
For disse tankene fører til oppdeling og atskillelse,
og og dere har brukt disse tankene som utgangspunkt til å drepe hverandre.
Bare den sannheten jeg formidler her vil kunne redde dere:
VI ER ALLE ETT.
Fra boka: Vennskap med Gud
- Neale Donald Walsch -
Ingen nasjon er mer fremragende enn en annen.
Det finnes ikke noe slikt som én sann religion.
Det finnes ingen perfekt filosofi.
Det finnes ikke noe politisk parti som alltid har rett,
intet moralsk overlegent økonomisk system,
og det er ikke bare én vei som fører til himmelen.
Jag disse ideene vekk fra hukommelsen.
Fjern dem fra erfaringen.
Utrydd dem fra kulturen deres.
For disse tankene fører til oppdeling og atskillelse,
og og dere har brukt disse tankene som utgangspunkt til å drepe hverandre.
Bare den sannheten jeg formidler her vil kunne redde dere:
VI ER ALLE ETT.
Fra boka: Vennskap med Gud
- Neale Donald Walsch -
Sokrates
I det gamle Hellas var filosofen Sokrates viden kjent for sin visdom.
En dag kom en bekjent av ham løpende bort til ham og sa ivrig:
- Sokrates, vet du hva jeg nettopp har hørt om en av studentene dine?
- Hold an, svarte Sokrates.
- Før du forteller meg det,
vil jeg gjerne at du skal ta testen
"De tre spørsmål".
- Høh?
- Nettopp. Det er en måte å teste verdien av det du skal fortelle meg på.
Første test er Sannhetstesten.
Er du helt sikker på at det du skal fortelle meg er sant?
- Vel... egentlig ikke. Jeg fikk nettopp høre det.
- Du vet altså ikke om det er sant eller ikke.
Neste test er Godhetstesten.
Er det noe godt, dette du skal fortelle meg om en av studentene mine?
- Nei, tverdt imot så...
- Du vil altså fortelle meg noe negativt om ham,
selv om du ikke vet om det er sant.
Mannen trakk på skuldrene, en tanke flau.
- Siste test er Nyttetesten, fortsatte Sokrates.
- Vil jeg ha nytte av det du skal fortelle meg om studenten min?
- Nei, egentlig ikke...
- Nettopp, konkluderte Sokrates.
- Hvis det du skal fortelle meg verken er sant,
Godt eller Nyttig, hvorfor fortelle det til meg da?
Mannen bøyde sitt hode i skam og forlot Sokrates.
Dette er grunnen til at Sokrates huskes som en av de største,
mest rakryggede filosofer.
En dag kom en bekjent av ham løpende bort til ham og sa ivrig:
- Sokrates, vet du hva jeg nettopp har hørt om en av studentene dine?
- Hold an, svarte Sokrates.
- Før du forteller meg det,
vil jeg gjerne at du skal ta testen
"De tre spørsmål".
- Høh?
- Nettopp. Det er en måte å teste verdien av det du skal fortelle meg på.
Første test er Sannhetstesten.
Er du helt sikker på at det du skal fortelle meg er sant?
- Vel... egentlig ikke. Jeg fikk nettopp høre det.
- Du vet altså ikke om det er sant eller ikke.
Neste test er Godhetstesten.
Er det noe godt, dette du skal fortelle meg om en av studentene mine?
- Nei, tverdt imot så...
- Du vil altså fortelle meg noe negativt om ham,
selv om du ikke vet om det er sant.
Mannen trakk på skuldrene, en tanke flau.
- Siste test er Nyttetesten, fortsatte Sokrates.
- Vil jeg ha nytte av det du skal fortelle meg om studenten min?
- Nei, egentlig ikke...
- Nettopp, konkluderte Sokrates.
- Hvis det du skal fortelle meg verken er sant,
Godt eller Nyttig, hvorfor fortelle det til meg da?
Mannen bøyde sitt hode i skam og forlot Sokrates.
Dette er grunnen til at Sokrates huskes som en av de største,
mest rakryggede filosofer.
lørdag 2. januar 2010
torsdag 31. desember 2009
Nyttårsfeiring...
Så er det igjen tid for å feire et nytt år, det virker som det er en begivenhet som skjer stadig oftere... det er ikke så lenge siden sist. Jul er jo bare en gang i året, mens det er nyttårsfeiring hvert år, eller noe sånt ;-) Har egentlig ingen følelser for nyttårsfeiringen, betyr lite annet enn et nytt årstall. I år skal eg jobbe seinvakt, og det er greit. Fordelen er at da slipper eg å stå ved grytene, og får maten servert når eg kommer hjem. I år blir det lutefisk med diverse tilbehør, og det blir godt. Vanligvis har vi kalkun, men en kalkun på 6-7 kg blir i meste laget for to personer, så det blir servert en annen helg. Dropper nok nyttårsforsettene i år som vanlig, og kommer ikke til å kjøpe et eneste ukeblad før mot påsketider (når de er ferdig med slankeartiklene)... Godt nytt år ;-)
lørdag 19. desember 2009
O jul med din glede?
Eg har bestandig vært glad i julen, men må si det er sjelden eg gleder meg nå lenger. Kan vel være flere grunner til det. Har som mange andre hatt flest gode, men også noen miserable juler opp igjennom årene, og har i de siste årene hørt andre folks julehistorier... Opplever at julen har blitt mer arbeid enn glede, og det virker som en lykkelig jul kan kjøpes for penger. Eller en pynter huset med røde gardiner, puter, nisser osv. for å få den rette julestemningen, baker og stresser, og det må iallefall være nysnø... Nå har vi i det minste fått snø, så da er sikkert denne julen reddet. Et annet typisk eksempel er at kjendisene viser fram sine "vakre julehjem" i "SE og HØR"... Vi kjøper inn gaver og handler mat, som om alle butikkene skulle stenge i minst en mnd. og vi stapper i oss mat og søtsaker til vi omtrent sprekker. Eg er veldig glad i både mat og søtsaker, men det blir jo så alt for mye... Og i januar er det slanking, da skal en lide for all den gode maten en har kosa seg med. Men for all del, la oss ikke ta sorgene på forskudd. Ha en krampaktig god jul alle sammen, enten dere vil eller ikke.
lørdag 12. desember 2009
Ett lys i mørket...
Eg ser på meg selv som en opplyst person. Eg er bevisst på meg selv og andre som guddommelige vesener der alle er likeverdige... men oppdager forholdsvis ofte at eg har like mange fordommer og det eg ser på som"dårlige egenskaper", som alle andre. Dette blir eg naturlig nok frustrert over, men eg prøver jo å gjøre mitt beste, det gjør jo de fleste, ikke sant?
Fordelen med å være bevisst på egen guddommelighet, er jo at en kan lære seg å tilgi seg selv og andre for det som en ser på som feil. I virkeligheten er det ingenting som er feil, alt skjer av en årsak, nemlig at vi skal erfare alle deler av livet. I min oppfattelse av livet er det EN Gud, og Gud er en del av alle ting som har vært, er og noensinne kommer til å være, og vi er skapt i Hans/ Hennes bilde. Altså, ER eg også Gud.
Problemet med religion, er at alle har sin egen Gud, og den er bedre enn alle andre guder... Derfor ser eg ikke på meg selv som religiøs. Likevel tror eg at Jesus er en virkelig person som har levd en gang i tiden. Sånn eg ser det var Jesus en stor mester og profet. Den visdommen han forkynte og hans gjerninger ble ikke godtatt av prestene og de skriftlærde. Og Jesus endte sine dager på korset. Eg kjenner ikke Bibelen så godt, men eg vet at den ikke inneholder hele sannheten, men det er biter av sannhet der. Sånn er det vel med de andre "hellige" bøkene også, biter av sannhet. På samme måte som det er biter av sannhet i de fleste bøker skrevet av mennesker. Det er temmelig naivt å tro at Gud sluttet å snakke til og inspirere mennesker for over 2000 år siden. Vi har flere store åndelige ledere og budbringere blant oss også i dag, heldigvis, og de er i sannhet Lys i mørket.
Elin
Fordelen med å være bevisst på egen guddommelighet, er jo at en kan lære seg å tilgi seg selv og andre for det som en ser på som feil. I virkeligheten er det ingenting som er feil, alt skjer av en årsak, nemlig at vi skal erfare alle deler av livet. I min oppfattelse av livet er det EN Gud, og Gud er en del av alle ting som har vært, er og noensinne kommer til å være, og vi er skapt i Hans/ Hennes bilde. Altså, ER eg også Gud.
Problemet med religion, er at alle har sin egen Gud, og den er bedre enn alle andre guder... Derfor ser eg ikke på meg selv som religiøs. Likevel tror eg at Jesus er en virkelig person som har levd en gang i tiden. Sånn eg ser det var Jesus en stor mester og profet. Den visdommen han forkynte og hans gjerninger ble ikke godtatt av prestene og de skriftlærde. Og Jesus endte sine dager på korset. Eg kjenner ikke Bibelen så godt, men eg vet at den ikke inneholder hele sannheten, men det er biter av sannhet der. Sånn er det vel med de andre "hellige" bøkene også, biter av sannhet. På samme måte som det er biter av sannhet i de fleste bøker skrevet av mennesker. Det er temmelig naivt å tro at Gud sluttet å snakke til og inspirere mennesker for over 2000 år siden. Vi har flere store åndelige ledere og budbringere blant oss også i dag, heldigvis, og de er i sannhet Lys i mørket.
Elin
lørdag 5. desember 2009
Om å huske hvem en egentlig er...
Når en ”ikke husker at en ikke husker”, da går man bevisstløs gjennom livet. En ser på seg selv som et offer for alt ”uheldig” som skjer i livet, en skylder på andre mennesker og uflaks når ting går galt. En er ikke klar over at en selv tiltrekker seg de ”uheldige” opplevelsene. En er ikke klar over at alle opplevelsene er skapt av en selv og at de er nødvendige for å oppleve seg selv. En har da i virkeligheten skapt sitt eget helvete.
Buddha var ikke buddhist, han var Buddha... men gå ikke ut og vær Buddha, en kan vel si det samme om Jesus, han var ikke kristen... men gå ikke ut og vær Jesus... gå ut og vær deg selv :-)
Eg er Elin, eg er det.
Nå er selve livet - Lev det, det er derfor vi er her.
Buddha var ikke buddhist, han var Buddha... men gå ikke ut og vær Buddha, en kan vel si det samme om Jesus, han var ikke kristen... men gå ikke ut og vær Jesus... gå ut og vær deg selv :-)
Eg er Elin, eg er det.
Nå er selve livet - Lev det, det er derfor vi er her.
mandag 26. oktober 2009
Det gode og det onde
Mennesket har evnen til både det gode og det onde. Ved å gjøre sine erfaringer i livet så opplever en både det en liker og det en ikke liker, og gjennom sine opplevelser finner en ut hvem en er.
Himmel og helvete er i grove trekk de veiene en kan velge å gå for å komme hjem til Gud og uendelig, ubetinget kjærlighet. Uansett om en velger den ene eller andre veien, så vil en komme til Gud. Det er opplevelsen mens en går som er det avgjørende, og grunnen til at vi kom til jorden i utgangspunktet.
Den som velger Himmelveien gleder seg over livet en har. Han lærer at en selv skaper sine egne opplevelser og at en selv er Gud, i ett med alt og alle. Han lever i samklang med sitt innerste vesen, og husker at han lever i en illusjon som er skapt for å oppleve alt han ønsker.
Den som velger Helvetesveien har valgt en annen vei, han tror han er adskilt fra Gud og alt som er. Han er ikke klar over at han selv kan skape seg et bedre liv. Han har glemt hvem han er. Ufred, grådighet, sjalusi, sykdom og all slags elendighet følger ofte med.
Men det er håp, stadig flere velger Himmelveien og blir opplyst.
Se med medfølelse og respekt på alle som går på veien, de er vi og vi er dem, vi er alle ett. Namasté
-Elin- 14/8 -09
Himmel og helvete er i grove trekk de veiene en kan velge å gå for å komme hjem til Gud og uendelig, ubetinget kjærlighet. Uansett om en velger den ene eller andre veien, så vil en komme til Gud. Det er opplevelsen mens en går som er det avgjørende, og grunnen til at vi kom til jorden i utgangspunktet.
Den som velger Himmelveien gleder seg over livet en har. Han lærer at en selv skaper sine egne opplevelser og at en selv er Gud, i ett med alt og alle. Han lever i samklang med sitt innerste vesen, og husker at han lever i en illusjon som er skapt for å oppleve alt han ønsker.
Den som velger Helvetesveien har valgt en annen vei, han tror han er adskilt fra Gud og alt som er. Han er ikke klar over at han selv kan skape seg et bedre liv. Han har glemt hvem han er. Ufred, grådighet, sjalusi, sykdom og all slags elendighet følger ofte med.
Men det er håp, stadig flere velger Himmelveien og blir opplyst.
Se med medfølelse og respekt på alle som går på veien, de er vi og vi er dem, vi er alle ett. Namasté
-Elin- 14/8 -09
Hvem kom først av høna og egget?
Dette kan så klart være en metafor som så mye annet... En kan like godt spørre om hva som kommer først av følelsen, og manifestasjonen av det som føles... Dersom en ser på egget som følelsen, og høna som manifestasjonen av denne følelsen...
Altså kom egget (følelsen/tanken) før høna = Du skaper din egen virkelighet.
Hvis en trekker denne enda litt lenger... dersom en ruger på egget (holder følelsen intakt) kommer det til slutt en kylling/høne(manifestasjon), mens dersom en ignorere/glemmer egget blir den ingen kylling/høne. Og sånn er det.
Elin
Altså kom egget (følelsen/tanken) før høna = Du skaper din egen virkelighet.
Hvis en trekker denne enda litt lenger... dersom en ruger på egget (holder følelsen intakt) kommer det til slutt en kylling/høne(manifestasjon), mens dersom en ignorere/glemmer egget blir den ingen kylling/høne. Og sånn er det.
Elin
Ord til ettertanke
Lar du frykten eller kjærligheten styre valgene dine?
Tilgivelse er en gave til deg selv.
Vi er her alle av en spesiell grunn.
Slutt å være fange av fortiden, og skap din egen framtid.
Ta herredømme over ditt sinn.
Uansett hva du leter etter, du finner det i ditt indre.
Uansett hva som skjer i ditt liv, husk at du alltid har deg selv.
Gjennom tankene og ordene skaper vi vår egen svakhet og styrke.
Husk, det er kvaliteten på din tenkning som avgjør din livskvalitet.
Spør deg selv, hva er virkelig viktig?
Målet er å bli den man egentlig er, seg selv.
Livet er ingen skole, det er en opplevelse, en erfaring.
Alt det som kommer fra deg returnerer til deg.
Alt du tenker, sier og gjør, formidler et budskap om deg selv.
Meningen med livet har betingelsesløs kjærlighet som basis.
(Lånt av Ellling på Nettby)
Tilgivelse er en gave til deg selv.
Vi er her alle av en spesiell grunn.
Slutt å være fange av fortiden, og skap din egen framtid.
Ta herredømme over ditt sinn.
Uansett hva du leter etter, du finner det i ditt indre.
Uansett hva som skjer i ditt liv, husk at du alltid har deg selv.
Gjennom tankene og ordene skaper vi vår egen svakhet og styrke.
Husk, det er kvaliteten på din tenkning som avgjør din livskvalitet.
Spør deg selv, hva er virkelig viktig?
Målet er å bli den man egentlig er, seg selv.
Livet er ingen skole, det er en opplevelse, en erfaring.
Alt det som kommer fra deg returnerer til deg.
Alt du tenker, sier og gjør, formidler et budskap om deg selv.
Meningen med livet har betingelsesløs kjærlighet som basis.
(Lånt av Ellling på Nettby)
søndag 25. oktober 2009
Hvis en setter lyset sitt slik at alle ser det, lever i kjærlighet til seg selv og sine medskapninger, jorden og alt som er... delt kjærlighet er dobbel kjærlighet osv. Vær veien, vær kjærligheten, vær lyset, og flere vil følge etter ved å finne sin vei. Vær forandringen du vil se i verden, i tanker, ord og gjerninger :-)
Jeg er, er verdens lys
Det er eg også :-)
Elin
Jeg er, er verdens lys
Det er eg også :-)
Elin
Abonner på:
Innlegg (Atom)